Ting TAR tid, men ALT går!!!

Hverdagens små og store utfordringer står i kø, i løpet av en dag gitt... CP diagnosen gjør hverdagslige oppgaver, som i utgangspunktet burde være piece of cake litt vanskeligere og som dermed tar lengre tid å gjennomføre!

Som skilt 3 barnsmor, står jeg dermed ikke i fare for å ha nok å fylle hverdagen med! Iallfall ikke med det første! 

Enkelte av de hverdagslige oppgavene tar myyyye lenger tid enn for folk flest, mens enkle små oppgaver tar bare litt lenger tid.

Men i og med at omtrent ALT i minste fall krever litt lenger tid og krefter, synes jeg det nesten hadde vært fair om jeg (og flere med meg) hadde fått utlevert noen ekstra time r per døgn!

Men dessverre, er ikke det ønsket så lett å få oppfylt!

Derfor blir det travle dager, for å kunne henge med på det hardkjøret  som hverdagen krever!

Her er noen få av "utfordringene" som møter meg i hverdagen..

Velkommen "behind the scenes"!

 

 

Image may contain: one or more people, selfie and indoor

Men med en medfødt diagnose, har man iallfall fordelen med at egne teknikker for ting og tang er blitt "innlært" automatisk!

 

Å ta på mascara med spasmer for eksempel?

Det er jaggu meg ingen enkel sak og til tross for støtte til armen mot speilet,  kreves det dyp konsentrasjon og en kropp og omtrent alle muskler i helspenn!

MEN SMINKE ER JO  TROSS ALT DØDSVIKTIG!

 

 

MEN selv om man har sine egne teknikker...

Er jeg sjeleglad for at det finnes noe som heter Q -TIPS!

Det hadde nemlig blitt ett "katastrofalt" resultat UTEN!  

Mens man først er på badet...

Kan jeg lik så godt vise speilet mitt!

Om jeg skal kalle det livsmotto eller ett slags kick in the ass opplegg, vet jeg ikke?

Men det er iallfall en liten "reminder", som møter meg hver morgen (og utover dagen...)

Ungene har også fått en liten "reminder" på deres bad...

For å minne dem på at de skal oppføre seg som "dagens forbilde". (Dagens forbilde er altså de som  viser i speilet!)

DAMN!  HATER SLIKE POSER!!!!

Med fingrer som ikke alltid vil "lystre", er slike poser noe så inni "hekkan" HERK!

Dersom jeg ikke får den opp med en gang (LES: Alt er RELATIVT), kan du banne på at jeg blir stående, GUD vet hvor lenge...

Og da begynner jeg gjerne å bli frustrert og irritert (LES: "Lettere" forbannet)....

Er jeg på butikken i tillegg da, så begynner jeg å stresse i forhold til kundene rundt meg....

Og siden stress gjør det bare vondt verre kan løpet etter en stund, se ut til å være ganske så kjørt....

Men etter å ha tenkt tanken "nå gidder jeg f... ikke MER",  minst 10 ganger...

DA ..... Med noe som akkurat der og da kan virke som ren magi...

Voila! 

Der åpner posen seg og jeg kan trekke ett lettende sukk, for denne gang!

Har jeg stått  og kranglet med posen lenge nok, kan det nok i enkelte tilfeller skimtes ett ørlite smil om munnen på meg! 

Så er det på tide med påkledning av minstejenta!

Nå er hun snart 5, ,men glidelåsen trenger fortsatt en hjelpende hånd!

Det er den vanskeligste biten, BÅDE for mini og mammaen!

Det som er litt skit er at jo travlere vi har det og til verre blir det!

For spasmene øker i takt med stressnivået mitt og i samme takt reduseres finmotorikken min!

Med andre ord INGEN direktevinn/vinn situasjon!

Er det andre folk rundt meg i tillegg da, så gjør ikke det akkurat situasjonen noe bedre...

Og det er akkurat som med posen...

Dersom jeg ikke "nailer" det relativt kjapt, blir jeg gjerne stående....

Og det er ikke bare tiden som løper fra meg...

Slike dagligdagse "utfordringer" som krever finmotorikk, setter nemlig hele kroppen i "beredskap" og jeg spenner de fleste av kroppens muskler for å få igjen den fordømte glidelåsen!

Hadde jeg hatt singlet på meg her, vil jeg tro at det hadde sett ut som om jeg løftet vekter e.l underveis i den "prosessen"...

Heldigvis er dette noe ungene er vant til og det er ikke noe de tenker noe særlig over!

På bilde kan det skimtes ett gjesp hos mini, mens hun venter tålmodig!

Heldigvis er hun over den perioden, der hun på DØD OG LIV absolutt IKKE skulle ha klær på seg!

Når til og med både pappaen og besteforeldre helst måtte være 2 for å få på henne klær enkelte ganger... , Da trenger jeg vel ikke å nevne at det var ei utfordrende tid?

Da glidelåsen OMSIDER var igjen, responderte mini med en spontan klem!

NOE SOM UNDERSTREKER AT SELV OM JEG HAR MINE "UTFORDRINGER"  ER JEG JAMMEN HELDIG!

For jeg er fullt klar over at det ikke er alle forunt og få bli mamma og det til 3 stykker til og med...

UPS!!!!! DER fikk mini  ett "alvorlig" paper cut!

Frem med "førstehjelpskrinet" .....

Selv om jeg ikke helt så det samme behovet for plaster? Mente hun at det var AKUTT BEHOV FOR PLASTER!!!!Og det måtte skje NÅ!!!!

(Det er sjelden rom for diskusjon, dersom en unge i den alderen mener h*n har behov for plaster gitt!)

DA er det bare til å finne frem plaster gitt!

Da var hun ikke like tålmodig gitt! For dette var jo STOR krise...

Selvfølgelig mistet jeg jo plasteret på gulvet og da tar det jo ett par minutter å få det opp....

Iallfall når mini står der å tripper med "papir kuttet" sitt!

At det tok ett par minutter, var gjerne å dra litt hardt i men......... 

Men at slike filleting krever "unødig" tidsbruk og krefter, er DEFINITIVT  ikke å til stikke under en stol!

Mini venter fremdeles... Jeg får prøve den velkjente "bite opp" taktikken..

Still no quite there...

MEN SNART I MÅL!!!

JUHUUUU! Papir kuttet ble omsider plastret!

Så er det på tide å få på seg sko  selv!

 

Image may contain: one or more people, people standing, shoes and indoor

 

Dette kan fort utarte seg til ett mareritt! "Funker disse skoa i dag, eller krøller tærna seg mon tro?"..

Sko som funker en dag, kan være umulig å få på seg neste dag!

Det kommer an på hvordan tærne krøller seg..

For jepp... Spasmene gjør "jobben sin" også i tærna.... De er fader meg all over the place!

Sunnaas ble jeg spurt om ønsker i fremtiden med tanke på diagnosen?

Først spasmene er der, kan de gjerne forflytte seg litt til magen! Slik at jeg kan få litt muskler der også!

Og så fatter jeg ikke at de klarer å lage robotarmer o.l ut av ingen ting (for de som har mistet ulike kroppsdeler) som ser ut til å funke fint?

Da burde de vel klare å gjøre noe med mine armer, for å få de til å funke mer optimalt?

Jeg har tross alt bedre utgangspunkt en de som er uten armer..

De trenger liksom ikke å lage en "fake" arm til meg...

Jeg har armer , men som funker langt fra optimalt.

Kan de ikke bare kunne bruke litt av den samme "teknologien" på meg?

Der var endelig skoen på!!! JUHUUUU!

Da er det bare å dra frem en stor binders, "treffe" hullet på glidelås.....

Og deretter....... ZIP!

Og så var det på tide å åpne ny pose.....

Følte ikke akkurat for foreta te "demonstrasjonen" i butikken..

Nå skal det sies at SPAR posene ikke er fullt så vanskelige som REMA posene..

Særlig etter at de byttet poser, for en tid tilbake...

SALLAN, de er vanskelige!

Men det er muligens ikke så mange kunder ,som la så veldig mye merke til den utskiftningen?

JUHHUUUU!  Det ordnar seg, det gjør det alltid! #timbuktu

ALT GÅR, MEN TING TAR TID!!!!

Og som de fleste andre mødre og fedre, skulle jeg ønske at det fantes flere timer i døgnet! (Jeg kunne muligens tenkt eller trengt litt flere).

Dette er bare ett litt utdrag av små "utfordringer" som møter meg daglig...

Summerer man opp den ekstra tiden jeg bruker, så vil jeg tro det blir en del timer ut av det?

Må innrømme at jeg blir litt frustrert til tider, når jeg fikler og strever med ting som andre gjør på nada time!

TIDSKLEMMA? I KNOW!

Vel dette er litt av mine utfordringer.... Ting som andre gjerne tar for gitt, eller bare gjør av ren automatikk!

Men selv om jeg kan bli frustrert til tider, vet jeg at de fleste har sine utfordringer...

 I varierende grad, selvfølgelig..

#cp, #hverdagsutfordringer, #tidsklemma, #cerebralparese, #spasmer, #spastiskdiplegi, #sunnaas

4 kommentarer

Madelen

04.04.2017 kl.20:01

Morn! Fin blogg du har. Foreløpig har jeg bare lest denne. Men fått godt 'inntrykk' av deg(kunne se for meg at du tar utfordringene med humor,som denne), bare ved å lese ett innlegg;) En av mine 'småbagateller' er å pusse tenna (med manuell børste, med høyre hånd) oppe på venstre side. Hehe... jeg blir forbanna og sier: j&#%? cp, og ler :p

Og jeg må si du er tøff som står fram sånn med å fortelle at du har cp.

Siljemedvilje

04.04.2017 kl.20:12

Madelen: Så ufattelig kjekt å hørre! Ja det satt litt langt inne og fortelle om CP' en på denne måten! Litt skummelt...

Madde

05.04.2017 kl.21:38

Jeg vurderer om jeg skal "stå fram" eller ikke. Og da tenker jeg på bla på face.. Er en del kjente som ikke vet at jeg faktisk har CP. For jeg er redd enkelte enten vil "se ned på meg" (selv om de enten kjenner meg eller ikke) eller omvendt😏 at livet bare går videre..de driter i det, for å si det sånn. De ser det som en bagatell så lenge ikke jeg er "dum i hue"! De fleste...etter min erfaring.. (ikke at voksne har sagt det til meg asså!) forbønner CP med at man lissom er helt ute "å kjører" for å si det sånn! Hehe ja.. Lamma i rullestol. Eller at de kan reagere med å brått gi meg fult med respekt så det nesten blir overdrevet! (Under sistnevnte tenkte jeg på mine nye kjente og venner. Bestevenninner ogsånn "driter" i diagnosen og bryr seg mer om det innvendige😊😉 Tenker ikke på cpn iheletatt.

Hva syns du jeg skal gjøre?

Siljemedvilje

14.04.2017 kl.20:20

Madde: Tjaaa.., Det er jo egentlig ikke noe en bør være flau over?
Selv om jeg må innrømme at jeg er "der" litt selv også ??
Men jeg har jo ingen sjans i havet for å skjule det, for å si det sånn .
Men hvis du har så lite plager/ synlige utfall , ville jeg valgt å være åpen om det..
Da ville du eventuelt virkelig fått folk til og "se" at CP utarter seg i mange forskjellige grader og at vi kan være så smarte som bare det, til tross for CP diagnosen ?????
Jeg vil tro ingen vil reagere noe negativt på det?
TVERT I MOT... Når de ser hvor godt du fungerer?
Tror neppe de vil reagere "overdrevent"., Det vil i så fall antageligvis fort gå i glemmeboken, når de ser hvordan du klarer deg?
Det er i alle fall min erfaring med både kollegaer, venner, elever, venner av ungene etc. Så lenge folk kun kjenner deg litt, vil ting snart gå sin naturlige gang ????
Ta gjerne kontakt med meg via bloggens fb side "Siljemedvilje" eller mi egen fb side "Silje Olden" , hvis du ønsker ? ??

Skriv en ny kommentar

, Tysvær

Mamma til 3 - hverdagslivet med ekstra utfordringer, som følge av CP diagnose... I tillegg ble jeg diagnostisert med ADD i voksen alder.,Jeg skriver om hverdagslivet, interiør og diverse DIY prosjekter, ofte med fokus på å kunne mestre ting på sin måte.Man bør i det minste forsøke! Jeg skriver som regel med itt humor og en god del galgenhumor må til!! Siljemedvilje = Imperfectly Perfect!



Kategorier

  • » Bite me!
  • » Blogg
  • » Bøker
  • » Bøker/Forfattere
  • » CP
  • » eBAY Baby
  • » Familie
  • » Fascinerande
  • » Ferie
  • » Flaut
  • » Fornøyd
  • » Full kontroll
  • » Happy
  • » Interiør
  • » Kidsa
  • » Kossen i hekkan får eg det te?
  • » Made by Silje
  • » Panikk
  • » Shit happens!
  • » Shopping
  • » Stakkars
  • » Trening


  • Arkiv

    August 2017 Juli 2017 Juni 2017 Mai 2017 April 2017 Mars 2017 Februar 2017 Januar 2017 Desember 2016 November 2016 Oktober 2016 September 2016 August 2016 Juli 2016 Juni 2016 Mai 2016 April 2016

    Søk i bloggen




    hits