Absolutt ingen grunn til å syte?.

Likevel tok jeg meg i å syte opp til flere ganger i går, da jeg satt på kirurgisk poliklinikk med 12 åringen min i går.

 

Grunnen til at vi klagde oss med jevne mellomrom, var den håpløst lange ventetida.

Så tok jeg meg i det og tenkte, «vi har da ingen grunn til å klage? Vi som er så heldige å bo i Norge med lik rett til helsehjelp.»

Image may contain: 1 person, smiling, sitting and indoor

 

Dette tok jeg opp med jenta mi, om hvor heldige vi egentlig var.

Hadde vi for eksempel bodd i USA, uten råd til helseforsikring?

Da kunne vi plutselig være ganske «kjørt», dersom vi hadde skikkelig behov for legehjelp.

Tenk det som verre var?

At vi hadde bodd i diverse u- land uten mulighet for legehjelp.

NEI! Litt ventetid fikk vi tåle.

Jeg snakket like mye til meg selv, som til 12 ? åringen.

For hvem som klaget mest på den lange ventetida, kan jeg sannelig ikke si for sikkert.

Image may contain: 1 person, smiling

Ettersom klokka tikket ytterlig avgårde, ble det likevel rom for enda litt  klaging.

Sultne var vi også, til tross for at muligheten åpnet seg for en kjapp tur i kiosken for litt boller, sjokolade og cola.

Er vi på sykehus, så er vi på sykehus liksom.

Det er ikke alle som har den muligheten, hvis de først er så heldige å komme seg til legehjelp.

Om vi egentlig var så sultne, eller bare kvalme av boller, brus og sjokolade er noe usikkert.

Kan egentlig ikke forstå at vi var særlig sultne?

Jenta mi skadet foten da hun slo hjul på fredag og deiste foten inn i skapet i stua, hvor skuffene stod åpne.

DET smalt heftig, for å si det sånn!

Såpass heftig, at mammen kjente det helt inni ryggmargen.

Ringte legen i går og fikk time klokka 13.30, reiste deretter avgårde til sykehuset for å ta røntgen.

Kom faktisk rett inn på røntgen og måtte kommentere dette og sa at jeg var overrasket, da jeg var forberedt på lang ventetid.

Deretter var det videre på kirurgisk poliklinikk.

Jaja der blir det nok en del ventetid, tenkte jeg.

Og jaggu hadde jeg rett.

Med beskjed om at det var fire foran oss, fordelt på 2 leger, ble jeg nå ganske optimistisk likevel.

Den gang ei?.

Image may contain: one or more people, eyeglasses and closeup

Måtte kjøre fra jobb, lege 13.30, røntgen ferdig kl 15.15, inn til lege på kirurgisk litt over 17.40,  for 5 minutt senere å få konstatert at det ikke var brudd, men en kraftig forstuelse.

Det var jo enda godt det da.

Image may contain: one or more people, eyeglasses, text and closeup

 

Endelig ferdig freste innom for å kjøpe en presang til selskapet i dag, innom mormor og morfar som hadde vært så snille og hentet mini i barnehagen.

Deretter var vi endelig hjemme kl 18.30.

 

Som sagt vekslet jeg mellom å syte, for deretter føle meg skamfull for sytingen, for rett etter å syte litt igjen.

Jeg tenkte en del på artikkelen av Per Fugelli, der han blant annet skriver om hvor godt land Norge er å dø i.

Nå var det nå heldigvis ikke noe alvorlig fatt med jenta mi og Gudskjelov for det, men artikkelen til Per Fuggeli setter ting i perspektiv gitt

«Verdens beste land å leve i ? og å dø i" skriver Fuggeli følgende.

".....Her kommer en kåring som sier at Norge er verdens beste land å leve i. Norge er også verdens beste land å dø i. Hvorfor? Av to grunner: Livet og etterlivet. Å bli født til liv i Norge, er å vinne i historiens og geografiens lotteri.

Å dø er mindre ille når du har levd godt i et fredelig og rettferdig samfunn.

Når du skal dø, er du opptatt av etterlivet ? til dem du er glad i. Det er lettere å dø, når du vet at kjæresten din, ungene dine og barnebarna skal leve videre i Velferdsstaten Norge.

Tankeeksperiment: Hvordan vil det være å dø fra dine i et land hvor bare de rike får skole og helsetjeneste? Hvor menneskene isolerer seg i gylne og rustne ghettoer, hvor hat rår? Hvor politiske eller religiøse formyndere bestemmer over levemåten og tenkemåten din?

Derfor: Takk Norge ? og god vakt.»

(Fuggeli, Per. Takk, Norge ? og god vakt, i Aftenposten. Tilgjengelig fra<https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/7rarB/-Takk_-Norge--og-god-vakt--Per-Fugelli >[ Lest 22.AUG.2017 ].

Les gjerne hele artikkelen HER

Ja vi er egentlig heldige som har vunnet den geografiske loddtrekningen som Fuggeli nevner og blir født i Norge, lov å vokse opp her og når den tid kommer, dø her.

Vi kan føle at urettferdigheten svir når sykdommen rammer og vi kan irritere oss over lang ventetid etc.

Sultne ble vi også.

Selv om vi visste det fantes mat når vi kom hjem, rakk vi å syte over det også.

Ja vi er heldige, men det må vel være lov og syte litt sånt i ny og ne?

Hvis vi alltid skulle tenke på alle som har det såååå mye verre enn oss, burde vi jo alle gått rundt å være evigsmilende lykketroll.

Da tror jeg ting kjapt  hadde gått adundas. For det finnes ALLTID noen som har det verre enn oss. LES: Nå snakker jeg ikke om "stakkars oss som måtte vente såååå lenge. Men generelt sett.

Selv om vi er heldige som bor i Norge, snakker vi tross alt ikke Paradis heller.

Vi er heldige som har rett på helsehjelp, uavhengig av om vi er «rik» eller «fattig».

Per Fuggeli skriver i samme artikkel blant annet dette

«Vi har bygd sterke ordninger for helse og utdanning som samfunnet eier. Når du blir syk, får du helsetjenester av første klasse, uavhengig av rikdom og rang.»

Men er det egentlig slik i DAGENS Norge?

Flere og flere kjøper seg helseforsikring og betaler seg frem i helsekøen.

Når først muligheten er der , så er det jo klart både arbeidsgivere og personer med ressurser griper denne muligheten.

Dette er noe som skremmer meg enda mer, enn det irriterer meg.

Man må virkelig passe på at denne trenden ikke tar av, for da har vi plutselig det klasseskillet som «vi skryter» over at ikke finnes i Norge.

Denne «debatten» får jeg eventuelt ta i ett annet innlegg.

Take care folks !

Bloggens FB side SILJEMEDVILJE

#perfuggeli #velferdsstatennorge #helsevesenetinorge #norskhelsevesen #ventetidinorskhelsevesen #norgeerettfintlandåblisyki #aftenposten #perfuggelikronikk #førsteklasseshelsevesen #betaleforåslippehelsekø #helsekø #helseforsikring #røngten #forstuetvrist # takknorgeoggodvakt #kirugiskpoliklinikk

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

, Tysvær

Mamma til 3 - hverdagslivet med ekstra utfordringer, som følge av CP diagnose... I tillegg ble jeg diagnostisert med ADD i voksen alder.,Jeg skriver om hverdagslivet, interiør og diverse DIY prosjekter, ofte med fokus på å kunne mestre ting på sin måte.Man bør i det minste forsøke! Jeg skriver som regel med itt humor og en god del galgenhumor må til!! Siljemedvilje = Imperfectly Perfect!



Kategorier

  • » Bite me!
  • » Blogg
  • » Bøker
  • » Bøker/Forfattere
  • » CP
  • » eBAY Baby
  • » Familie
  • » Fascinerande
  • » Ferie
  • » Flaut
  • » Fornøyd
  • » Full kontroll
  • » Happy
  • » Interiør
  • » Kidsa
  • » Kossen i hekkan får eg det te?
  • » Made by Silje
  • » Panikk
  • » Shit happens!
  • » Shopping
  • » Stakkars
  • » Trening


  • Arkiv

    August 2017 Juli 2017 Juni 2017 Mai 2017 April 2017 Mars 2017 Februar 2017 Januar 2017 Desember 2016 November 2016 Oktober 2016 September 2016 August 2016 Juli 2016 Juni 2016 Mai 2016 April 2016

    Søk i bloggen




    hits