Hvorfor mamma har CP?

Samtalen med 5- åringen, ble vanskeligere enn forutsett gitt!

Med en nylig nedlagt barnehage og mange nye unger i barnehagen, blir det en del blikk og spørsmål som jeg helst vil skåne 5-åringen for.

Eller skåne er vel feil ord?

Jeg ønsker at barnehagen skal ta dette opp med alle barna i barnehagen.

Med en skikkelig og ærlig forklaring, får ungene en bedre forståelse på hvorfor jeg er litt  « annerledes».

Dette kunne jeg skrevet mye om kjenner jeg, men fridagen har gått i ett som vanlig og vipps så er det blitt sene kvelden.

Treningsklærna er fortsatt på, men trent har jeg dessverre enda ikke fått tid til.

Fremdeles usminket og ustelt!

                     Image may contain: 1 person, standing and eyeglasses

Tok på meg treningsklær i dag morgens og planen var å levere mini i barnehagen, trene og dusje før ergoterapauten kom.

Jeg skal nemlig i gang med håndtrening, i håp om å styrke finmotorikken litt.

Innlegget om Jørn Lier Horst skulle jo vært klar i går, men med ungene i hus dukker det opp uforutsette ting i ett sett.

Skulle bare finjustere innlegget litt, trodde jeg.

Før jeg gikk i gang med trening og deretter fikk besøk av ergoterapaut.

Vel planen gikk rett i dass, så her sitter jeg fortsatt i treningstøy og ustelt.

Jeg tok en prat med barnehagen om at det gjerne ville være lurt å ta opp «fenomenet Silje» og ikke bare det at folk er annerledes på generell basis. 

Tror det er vanskelig for ungene å koble andres sykdommer til meg eller hvordan jeg skal si det.

Jeg tror uansett det er viktig at ungene får en skikkelig forklaring og at de alle får lik forklaring ikke minst.

Etter samtalen med barnehagen tenkte jeg at jeg måtte snakke med jenta, om hva hun synes om at ungene i barnehagen gjerne få vite skikkelig hva det går i og at ikke minst at hun fikk en skikkelig forklaring selv.

Til tross for at jeg visste at det ville bli jækla travelt når vi kom hjem, startet jeg forklaringen i bilen.

Jeg fant kjapt ut at en rask forklaring på dette, var litt vel naivt.

Jeg egynte med hvorfor «mamma er annerledes» og fant ut at det ble vanskeligere å forklare enn hva jeg hadde tenkt.

Når jentungen ikke en gang, forstår at jeg er «annerledes /syk» eller hva jeg skal kalle det? Da blir det litt vanskelig å forklare gitt.

Handikappet er ett ord jeg helst vil unngå?

Uansett når kidden ikke engang forstår at jeg er annerledes, da gidder jeg ikke å starte med å forklare begrepet handikappet.

Og hvordan forklare 5 ? åringen HVORFOR jeg er annerledes, når jentungen ikke en gang forstår at jeg ER annerledes?

For henne er jeg «bare» mamma, slik som jeg «bare» er tante for tanteungene mine.

Ingen av dem tenker noe over eller spør hvorfor tante er sånn?

De er jo vant til meg, og dette ER mamma / tante.

Det er bare slik JEG ER, simple as that.

OK, da begynner jeg med å forklare navlestrengens funksjon.

Hun vet det der med navlestrengen og at jeg nesten ble kvalt da jeg ble født. Det er ett ord ungene forstår og dessuten er det litt dramatikk og spenning rundt det.

Begynte med navlestrengen for å forklare henne litt skikkelig, at JO MAMMA ER FAKTISK LITT «ANNERLEDES».

Hun hører jeg sier det til andre unger, men forstår liksom ikke helt at jeg ER annerledes.

?. Babyene i magen får mat og luft fra mammaen gjennom navlestrengen. Navlestreken ka e det? Eg vett at maten går igjennom kroppen og blir til tiss og bæsj!

Jeg tviholder på rattet, for å unngå å klaske meg i pannen.

Hvorfor begynte jeg på dette nå?

Tenkte på boka om fosterets utvikling , som jeg hadde hjemme en plass og sa at jeg skulle vise hvordan en navlestreng så ut etter middagen og forklare mer da.

                        Image may contain: one or more people and text

Innlegget om den nye boka til Jørn Lier Horst, var fremdeles ikke ferdig. Det ble derfor en sen middag.

Etterpå måtte vi på butikken da 12- åringen og 2 venninner skal ta bussen til pappen som er på jobb i Bergen, for å gå på Marcus og Martinus konsert. Da er det jo selvfølgelig viktig med noe knask til bussturen.

Når jentene som skal 1 uke til pappaen i morgen er med på butikken, da er det jaggu meg lett å være litt løs i strikken. I alle fall når den dårlige samvittigheten gnager litt pga alt en tenkte en skulle få gjort, men IKKE fikk gjort fordi uka gikk så altfor fort (som vanlig).

Derfor ble det blant annet is til forrett, før kvelds.

Altfor sent i seng, var det dags for den «vanskelige praten».

Siden hun skal til pappaen i morgen, var det viktig å få tatt den praten i kveld.

Begynner å bla i boka og jeg innser raskt at det der med at det er ganske lurt å lese igjennom en bok før du formidler den videre til barna, kan til tider være ganske viktig.

«Ka e det der»

                   

 

"DET er en baby"

«DET DER er vel ikkje ein baby?!

«Jo det er en baby, inni magen til mammen sin»

Og vips , der måtte jeg inn på den «snille versjonen» av hvordan barn blir til?

«DET o har jo  hender og fingrer?!»

DET faktisk? *LER*

Jeg begynner og bla litt febrilsk frem og tilbake for å finne den fordømte navlestrengen.

«NEI du må lese alt mamma!

Ka står det her?»

             Image may contain: one or more people, people standing, ocean, outdoor and water

«Det er 2 kjærester som skal få en baby», forklarer jeg.

«Ja, alle må jo ha en kjæreste»

«Nei» sier jeg ?

«Mamma har jo ikkje ein kjæreste» «

Ja men du kan jo BARE få deg ein»

«Ehhhmmm,det e nok ikkje så lett» fortsetter jeg.

«JO da, det er ja BARE til å spør ein!!!»

 

Tenk å kunne vært 5 år igjen?.

Vi blar videre og hun stanser meg.

«Ka e det?!»

Image may contain: plant

Jeg prøver å si at det kan jeg forklare senere, nå skal vi finne ett bilde av (den fordømte) navlestrengen.

Hun gir seg jo naturligvis ikke, før jeg har gitt henne (den snille ) forklaringen på hva bildet illustrerer .

Endelig fant jeg ett bilde av en navlestreng og forklarte henne tingenes tilstand etter beste evne.

Det hele ender med at hun stryker meg over håret og kinnet og sier «åååå stakkars! Blei du sjuke du?!!»

 

Ehhhhmmm.

Føler meg ikke heeeelt i mål, men det for duge i denne omgang.

Så her sitter jeg fortsatt i treningstøy og tenker «jaja jeg får ta treninge i mårå», enda jeg vet at det høyst sannsynlig IKKE blir tid til trening i morgen.

Snakkes alle i hopa, nå er det natta for lengst gitt!

Lik gjerne bloggens Facebook side SILJEMEDVILJE.

Alle blogginnlegg legges ut å¨bloggens facebook side, SILJEMEDVILJE.

 

#cp #cerebralparese #hvordanbarnblirtil #snakkemedbarnomhandikapp #foreldremedcp #barnmedcpranmedeforeldre

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

, Tysvær

Mamma til 3 - hverdagslivet med ekstra utfordringer, som følge av CP diagnose... I tillegg ble jeg diagnostisert med ADD i voksen alder.,Jeg skriver om hverdagslivet, interiør og diverse DIY prosjekter, ofte med fokus på å kunne mestre ting på sin måte.Man bør i det minste forsøke! Jeg skriver som regel med itt humor og en god del galgenhumor må til!! Siljemedvilje = Imperfectly Perfect!



Kategorier

  • » Bite me!
  • » Blogg
  • » Bøker
  • » Bøker/Forfattere
  • » CP
  • » eBAY Baby
  • » Familie
  • » Fascinerande
  • » Ferie
  • » Flaut
  • » Fornøyd
  • » Full kontroll
  • » Happy
  • » Interiør
  • » Kidsa
  • » Kossen i hekkan får eg det te?
  • » Made by Silje
  • » Panikk
  • » Shit happens!
  • » Shopping
  • » Stakkars
  • » Trening


  • Arkiv

    August 2017 Juli 2017 Juni 2017 Mai 2017 April 2017 Mars 2017 Februar 2017 Januar 2017 Desember 2016 November 2016 Oktober 2016 September 2016 August 2016 Juli 2016 Juni 2016 Mai 2016 April 2016

    Søk i bloggen




    hits