Ny epoke venter..

Da har vi lukket barnehageporten for DESIDERT siste gang og ny og spennende epoke venter.

Jeg husket at jeg synes det var såååå vemodig å lukke barnehageporten, når 13- åringen skulle begynne på skolen.

Plutselig var begge ungene begynt på skolen.

DEN GANG var jeg veldig usikker på om jeg virkelig var ferdig med «småbarns livet»?

Heldigvis kom det en «attpåskatt», noe sent men godt og vi var klar for en ny runde som småbarns foreldre.

DENNE GANG..

Kan jeg definitivt si meg «ferdig» – som i ingen behov for flere «attpåskatter».

Misforstå meg rett, men jeg var seriøst redd jeg aldri skulle kunne holde en baby uten at «baby sjukå» skulle ta helt overhånd og at eggstokkene aldri skulle slutte å vibrere.

NÅ..

Kjempe kos og holde andres babyer og  stas når venninner blir gravide og samtidig tenke at..

Jepp!

Jeg er DEFINITIVT ferdig, samtidig som jeg trekker ett lettelsen sukk ved tanken på at mine 27 mnd som gravid er ett tilbakelagt stadium.

Klapper meg sjøl på skulderå for vel utført jobb, stolt over mine 3 perfekte resultater.

Kunne seriøst ikke gjort det bedre.

LIKEVEL..

Det var noe vemodig og lukke porten for siste gang i dag, da vi var oppom for å tømme korger og knagger og fjerne bilder av Maja på skapet.

                            

Tidligere erfaring tilsier at nå går tida fremover RASENDE fort.

Først de er begynt på skolen, så før jeg vet ordet av det er de klar for ungdomsskolen.

Nå er nemlig mellomste klar for ungdomskolen og SALLAN de 3 årene går i hvert fall fort.

Det er jo så inni hekkan, som de vokser på de 3 årene da!

Jeg jobber jo selv på ungdomsskolen og synes de vokser MYE bare fra våren når de nye 8.klassingene er på besøk, frem til de begynner på høsten.

VIPPS så går de ut av 10. klasse, som (nesten) «voksne».

Skolekatalogen og elevkortene med 8.klasse bildene, blir raskt noe ugjenkjennelige.

Det er MYE fokus på «første dag i første klasse», men det er søren meg litt av en overgang og begynne på ungdomskolen også.

Uten mamma og pappas hånd å holde i , som i første klasse, skal en begynne med nye klassekamerater, nye voksne og forholde seg til og prøve å finne sin «plass» i ny elevgruppe og nye omgivelser, samtidig som hormonene herjer.

I tillegg til å begynne med karakterer og gjerne fokusere på skolearbeid på en ny måte?

Phhhuu..

Been there, done that og takk og pris, halleluja og amen for det.

Samtidig som mini skal starte i første klasse og storesøster på ungdomsskolen, skal søren meg eldstemann begynne på vidergående.

Han er kommet inn på Vardafjell vgs og DET føles i alle fall uvirkelig ut.

Nesten på grensa til surrealistisk.

Svarte bananer! Jeg føler helt seriøst at jeg nettopp gikk «der» selv og kan ikke fatte at jeg nå har en sønn som skal begynne der.

Det vil si..

Selv gikk jeg riktignok ikke på Vardafjell, men på Haugaland vgs, skolen like ved.

Jeg møter fortsatt folk fra den tiden og mens vi mimrer om tiden på Vardafjell, må jeg gjerne minne dem på at jeg faktisk aldri gikk på Vardafjell.

Trenger jeg å tilføye at jeg tilbrakte de fleste midttimer etc der opp med venninnene mine? *kremt*

Med alle 3 klare for «ny start», I tillegg til at oppstarten på nytt skoleår er alltid litt ekstra hektisk for meg på jobb, med klargjøring for nytt skoleår og alt det innebærer…

ER jeg redd det blir en travel høst, med mye nytt og sette seg inn i både for oss og ungene.

Det er DET jeg vil kalle en «liten smule» DÅRLIG planlegging, men det er uansett fint lite å gjøre med det nå.

Selv om epoken som “småbarns” mamma er over, betyr det ikke at det er på tide å senke skuldrene riktig enda.

Nå er det nye “farer” , utfordringer og dilemmaer som venter.

Jeg synes ærlig talt det er “skumlere” å være tenåringsmamma enn når jeg hadde dem rundt beina, visste hvor jeg hadde dem og måtte passe dem for “konkrete” ting.

Hvis dere forstår?

SPENNENDE høst blir det i alle fall !

Nå er porten til Fjellhaug friluftsbarnehage altså lukket for siste gang, etter flere begivenhetsrike år sammen med både kreative og omsorgsfulle ansatte. Barnehagen ligger “gjerde i gjerde” med skolen, så hun dukker nok opp for å si hallo og slå av en prat.

Lik gjerne bloggens FB side “SILJEMEDVILJE”

Instagram @Siljemedvilje1 

Bli gjerne med og join Interiør og DIY gruppa mi på Interiør og  DIY prosjekter – råd og tips

#skolestart #nyepoke #ungdomsskole #videregåendeskole #vardafjell #vardafjellvideregåendeskole #overgangbarnehageskole #fjellhaugsfriluftsbarnehage #frakkagjerdbarneskole #tysværkommune #førre #frakkagjerd

Salongen som vokser ALT

Voksing av bryn er virkelig alfa omega for meg, men jeg var ikke innstilt på å “ta” mer enn kun det.

(Gjett om det arret over brynet irriterer meg bitte litt da)

Hadde jeg hatt valget mellom voksing av bryn eller hårklipp, hadde jeg definitivt valgt voksing av bryn.

NOPE? Napping gjør på langt nær samme nytten.

Med voksing får man med alle småhårene og gjør sminking mye lettere å få til av en eller annen grunn. Lettere å få det jevnere liksom.

PLUSS at det av en eller annen grunn, holder det mye lenger enn ved napping.

 Jeg føler meg rett og slett som ett nytt menneske, etter at Monica på Storesund frisør (avdeling Norheim) har vokset bryna mine.

I fjor gikk jeg på en smell og glemte å få dem vokset før hun gikk på ferie.

I år skulle jeg IKKE gå på den smellen igjen.

But guess what?

YUP…

Plutselig hadde jaggu meg damå tatt seg ferie.

I og med at dattera mi og hennes venninne helst ville gå en del aleine i Bergen, valgte jeg og benytte anledningen til å fikse bryna mine der.

Jeg er veldig overrasket over hvor få frisørsalonger, det er som tilbyr voksing av bryn.

WHY? Det er jo bare heilt konge..

Uansett..

Etter å ha tatt turen innom diverse frisørsalonger, fikk jeg denne beskjeden…

 No we don`t wax, but I`ll show you.

Dama tok meg med ut på gata og pekte på salongen ved siden av, they wax EVERYTHING, sa hu med ett litt undertrykt smil.

Ok, det holder med BRYNA, tenkte jeg med meg selv.

No, we don`t use wax. We just use «teaser»(?) /napping and «threading».

(3 butikker/frisørsalonger var jeg innom i BERGEN, før noen snakket norsk?)

Da blir det I HVERT FALL ikke snakk om å ta noe mer en bryna, tenkte jeg med meg selv!

Går det i det hele tatt og «skjære» hår andre plasser enn bryn og diverse dun?

Det må i så tilfelle gjøre SALLANS , i hvertfall dersom det er snakk om «lengre» hår?

Jeg syter hverken med napping eller voksing og synes ikke dette gjør vondt i det hele.

Bruk av tråd har jeg prøvd før og det synes jeg er litt vondere. I

det minste nok til at jeg «kjente» det bare ved tanken der jeg satt og ventet, dersom de skulle «prøvd» seg andre plasser.

Skjære hår ved hjelp av tråd, ser ut som ett skikkelig kunststykke.

Fascinert av teknikken kommenterte jeg dette og dama tok seg god tid til å vise meg hvordan jeg skulle gjøre det.

 

Det så riktignok enkelt ut, når hun viste det, da hun knyttet en tråd sammen, tvinnet den noen runder, la håret i den ene «åpningen» og tøyde ut den andre «åpningen», slik at «åpningen» med hårene fungerte som en slags saks?

Tok du an?

Shit same…

Cluet er at ja det enkelt ut.

Det var derimot ingen behov for noe særlig behov for reality check, for å finne ut at det ikke vil særlig smart av meg og gå løs på øyebryna med tråd.

Likevel?

Jeg måtte teste på låret mitt.

Ingen videre suksess nei!

PS: #hyttesveis

Til tross for at hårfjerning med tråd fjerner alle småhår, sverger jeg til voksing. Min erfaring er at det gir best resultat og holder mye lenger.

Ønsker dere alle fortsatt god sommer. Her nyter vi noen fine sommerdager på hytta til mamma og pappa, sammen med ei venninne av 13-åringen, før vi snart må vende snuten hjem.

 

Lik gjerne bloggens FB side “SILJEMEDVILJE”

Instagram @Siljemedvilje1 

Bli gjerne med og join Interiør og DIY gruppa mi på Interiør og  DIY prosjekter – råd og tips

#voksingavbryn #treading #hårfjerning #nappeøyebryn #voksebryn #bergen #hytteliv #sommerferie #vaka #threading #øyebryn #threadingøyebryn #threadingbryn

 

VG lista i Bergen

Reiste av gårde med 13-åringen og hennes venninne til VG lista i Bergen. Og som VANLIG går ikke alt etter planen.

Uten bilproblemer denne gang, bortsett fra jækla trøbbel med å finne frem i Bergen.
Enda verre eller nesten imponerende var det at jeg klarte å kjørte feil vei og dermed ny og ukjent reiserute på strekningen Bergen – Haugesund. Kommer tilbake til det..
 
På veien bort stanset vi utenfor en butikk, for å foreta ett kjapt klesskifte.
Mens jeg balerte med mitt, nevnte jentene på en ambulanse som hadde stanset. Jeg stod med ryggen til opptatt med mitt.
Plutselig bryter de ut “OJ hun er jo gravid”!
 
DA ble det med ett mye mer “interessant”. Jeg snudde meg og så dama ble trillet inn i ambulansen med en liten fin kul på magen. En mann (muligens barnefar) satt seg inn i drosjen igjen, som fortsatte i retning Bergen.
Ambulansen gjorde seg klar til å kjøre.
Plutselig gikk de inn igjen bak og jeg oppfattet ett lite “skrik”, som gjorde at jeg kjente det i magen. Jeg fortsatte å skifte, men innrømmer glatt at jeg drøyde litt av ren nysgjerrighet. Etter noen minutter kom båren ut igjen, kun for å snu den. Dama hadde da  ett blått teppe/bult magen, som hun  varsomt strøk over.
FANTASTISK!
Borte var blålys og det virket ut som om det ikke var noe hastverk, noe jeg tolker som om alt hadde gått bra.
Dermed var det for oss og dure på videre til Bergen og VG lista.  WOOP WOOP.
Har aldri kjørt aleine i Bergen før.
En av grunnene til det er at jeg minnes alt for godt da vi var en gjeng som reiste til Bergen etter videregående og skulle innlosjere noen venninner, som skulle starte studentlivet i Bergen.
SALLAN asså?
Det ble mye mot enveiskjøring og litt grønne lys som skiftet farge, ørlite for fort…
 
Og det ble mye unødig kjøring i Bergen denne gang også gitt. *kremt*
 
Jækla irriterende og sirkle rundt «målet» i 1 1/2 time, til tross for at SIRI prøvde å geleide som best hu kunne.
Hun var litt «sein på avtrekkeren» til tider. Det hjelper dårlig, når Siri sier ,5 sec for seint «ta til høyre» Dette gjorde at vi blant annet tok turen mot Åsane etc…
Vi har ett lyskryss i Haugesund og merket at det var LITT krevende og holde styr på oransje- rødt, mens vi diskuterte ulike retninger etc.. *kremt*.
Etter å kjørt 1 1/2 time i Bergen, var stemningen i bilen noe dalende etter hvert.
Heldigvis bidro Peppes pizza og brus til at stemningen igjen steg i takt, som blodsukkeret økte.
NÅ var vi klare for VG – lista.
Av forskjellige grunner ble det til at jeg plutselig ble stående alene.
Argh kjipt å være alene på konsert tenkte jeg.
Etter ei stund valgte jeg å se positivt på det. INGEN tenåringsjenter som ble flaue av at jeg har store problemer med å stå dønn stille på konsert.
Etter å ha kikket meg rundt for å konstatere at INGEN kjente meg, var det jo bare fritt frem og “kjøre på”.
Da ble det jo ganske gøy på konsert likevel da!
Jentene traff på Temur (Dominicana. Også kjent som Adam i Skam)
 
 Dagen derpå våknet vi til denne utsikten mot kaien og Torgallmenningen, klare for litt shopping FØR det var på tide å dure hjemover mot Haugesund igjen.
På vei hjem.
GPS ble skrudd på til vi var ute av sentrum.
Deretter var det jo “bare” beine veien (en vei vi har kjørt x- antall ganger) og vi valgte dermed og skru av “dama” på anlegget.
Plutselig reagerte jeg på at det gikk jo så jækla mye oppover på relativt smale veier?
Hmmm…
Her kjenner ikke jeg meg igjen?
Jentungen frem med telefonen.
«Det står at det ikke er langt til ferjekaien».
Jeg kom frem at dette da sikkert måtte være en gammel vei til ferja?
Jeg ville snu, men hun mente det ville være lenger.
Undertegnede var noe i tvil og tenkte på noen venner som kjørte Sørlandet – Haugesund med GPS, for en del år siden.
Var muligens en smule naivt og tro at dette var en snarvei?
Eller han som kjørte til Rikshospitalet ved hjelp av GPS?en.
Riktignok så vi Riksen.
Dette hjalp lite uten Batmobile!
Skepsisen økte betraktelig etter en kjapp telefon til mamma og de, som ikke kjente noen av stedsnavnene vi ramset opp.
Vi valgte å kjøre på og omsider kom vi fram til ferjekaja.
Phuuu..
Noen særlig omvei, kom jeg frem til at det ikke var. Men når du kjører og er usikker på om du bare kjører deg mer vekk, var det likevel HELT OK å komme frem.
VG lista ble jo selvfølgelig spilt i bilen all the way.
 
 
 
Følte behov for å understreke for jentene at de minste er “heldige” mtp at vi i det mminste stort sett har samme musikksmak, mens jeg mimret om bilturene som liten.
Den gang var det veksling mellom mine storesøstres kassetter, mamma og pappas kassetter eller radio med mer eller mindre god dekning.
 
 
Ønsker dere alle en fortsatt god sommer. Nå er vi straks klare for noen avslappende dager på hytta.

Lik gjerne bloggens FB side “SILJEMEDVILJE”

Instagram @Siljemedvilje1 

Bli gjerne med og join Interiør og DIY gruppa mi på Interiør og  DIY prosjekter – råd og tips

#vglista #vglistabergen #bergen #kjørebilibergen #påtur #påturibergen #temur #dominicana #skam #isacelliot #alida #jesperjenset #madshansen #vidarvilla #chrisabolade

DIY: Dørstoppere i betong

Fikk ett genialt fra en av mine lesere, via bloggens Facebook side.

 Det er så gøy å få meldinger fra leserne. Nå fikk jeg melding om ett par tips til prosjekter og ett av dem var AKKURAT hva jeg trengte.

Dørstoppere av betong! Snakk om midt i blinken – problem solved.. (forhåpentligvis).

 

Jeg gikk faktisk akkurat rundt og tenkte på at jeg hadde behov for noen dørstoppere til både ytterdøra, som har kodelås og SMEKKLÅS.

Jækla irriterende faktisk. Av og til smekker den igjen så lett som ingenting, andre ganger kreves litt mer hjelp fra vær og vind.

Det jo sååå stress og taste koden, når vi skal ut og inn. Dere forstår den? *ler*.

Neida, men JO faktisk..

Som når du for eksempel har hendene fulle av ting eller er full av betong, maling eller annet søl og døra er klappet igjen. DET skjer faktisk fra tid til en annen. *kremt*.

Spesielt irriterende på finværsdager, når unger og kompiser springer ut og inn.

Verken venner eller 6- åringen kan koden og det blir unødvendig mye springing for  å åpne døra.

I tillegg er “dør låsen” som hindrer terrassedøra både å blåse opp eller igjen gått til h….ekkan.

Det er faktisk super stress fordi den siger igjen, uten så mye som ett vindpust. Det går faktisk ikke an å ha den åpen uten å sette noe foran!

Fra tid til annen har jeg også behov for å la en av de 3 jerndørene inn til mediateket på jobb stå på gløtt.

Såå.

Mens jeg faktisk gikk og tenkte på en løsning på dette “problemet” og funderte på hvor jeg skulle få tak i dørstoppere, tikket det altså inn en melding på bloggens Facebook siden SILJEMEDVILJE (som du selvfølgelig er velkommen til å følge 🙂 ) , mens jeg satt i frisørstolen hos Monica på Storesund frisør. Dermed fikk jeg tips av dama i nabostolen om å gå på Biltema for å finne tau med på kjøpet.

 DETTE TIPSET VAR JO MIDT I BLINKEN OG IKKE MINST GENIALT ENKELT… Håpet jeg i det minste.Det er jo SÅÅÅ gøy og få sånne tips, utfordringer og inspirasjon fra folk!.

HIGH FIVE..

Etter først å tenkt at jeg ble nødt til å bore hull i formene, trodde jeg at jeg var kommet om med DEN geniale løsningen om å bare ta hampen rundt en pinne, binde den sammen i endene og binde en tau i overkanten av pinnen for å hindre at den gikk for dypt ned i betongen.

GENIALT?

Ehhhmm?.

Ja egentlig, bortsett fra at jeg  hadde former som skrånet.

Formen ville da bli feil ( i mitt hodet), da ville de blitt smaleste nede liksom.

DERFOR var det tilbake til den “opprinnelige” planen med å borre hull i potten og krysse fingrene for at avrettingsmassen ikke ville renne ut. 

Dette er en av grunnene til at DIY  er så gøy.

Jeg synes faktisk at det er litt gøy å klø seg i hodet på jakt etter smarte, kreative og ALLER HELST enklest mulig løsninger og prøve og feile, istedenfor å følge en bruksanvisning slavisk. Gjøre ting på egne måter (selv om jeg mer enn gjerne takker ja til tips, inspirasjon og gode råd). Når man klør seg i hodet på ett prosjekt, kommer gjerne ideer til nye prosjekter eller en ny variant tikkende inn.

 

 

 Jaja  CUT TO THE CHASE

FREMGANGSMÅTE:

1. Finn egnet form. Enten i plast eller du kan forskale. Siden  “Det enkleste er ofte det beste” er mitt mantra, valgte jeg ei blomsterpotte og ei “Anna og Elsa” bøtte. Ei bøtte som 6- åringen HAR sagt at jeg kunne få… Glede meg til hun kommer fra ferie med pappen i morgen og ser at mammen har borret hull i bøtta og ombestemmer seg. Det er meget sannsynlig “utfall”. Heldigvis finnes det mange myyyye finere bøtter på markedet (hu mor har en plan på lur og krysser fingrene på at det er “godt nok” .. Fingers crossed)

2. Bor hull i bunnen.

3. Bind tauen/hampen i endene. (Billig på Biltema)

 

4. Jeg tapet rundt tauene, for å (forhåpntligvis) hindre at avrettingsmassen siver ut. (viktig å kun å ha ett hull, for å få dørstopperen MED hampen ut av formen. Sier seg selv, men nevner det likevel. Det hender muligens ikke bare meg selv og treffe på noen dumb ass “problemer” i ny og ne, som får  en til og *klaske se i pannen* når en innser at planen viser seg og ikke akkurat være ROCK SOLID likevel.., *LER*).

5.Smør forma med olje. Enten for eksempel matolje eller Sagkjede olje, som jeg har brukt i det siste (Kjøpt på Biltema) 

6.Bland betongen/avrettingsmassen som anvist på sekken. (Jeg foretrekker å bruke avrettingsmasse fra Right Price Tiles. Bra kvalitet til grei pris og som viktigst av alt (pleier) å gi bra resultat. Til en dørstopper som skal brukes ute, bruker jeg ConplanVR. I tillegg til å inneholde fiber som gjør betongen sterkere, er denne beregnet på våtrom og som derfor tåler vann og REGN).

7. Vibrer gjerne ved å slå på formene med hammer, for å få ut mest mulig av luftboblene.

8.Da er det bare til å la det tørke. Jeg pleier å la det minst tørke ett døgn, avhengig hvor stort “prosjektet” er. Her brukte jeg Lecablokk (er det de heter? Shit same… Murblokk?) Poenget er at du må la de tørke de slik at tauen henger ned.

Da er det bare å vente, samtidig som man krysser fingrene for at betongen ikke siver ut OG at det blir perfekt resultat seff. Alt er relativt… Handemade ER tross alt handmade.

Blir ikke resultatet så bra som en håper på… Så er det bare å trøste seg med at det faktisk er #madebyme . Blir resultatet grunnlag for litt irritasjon, for det KUNNE jo blitt sååå mye bedre.. Da er det eventuelt bare å brette opp armene og gi det ett til forsøk og “bevise” det! Disse ble lagt ganske seint i går kveld, så de ble tatt litt tidlig ut..

 

Nå skal disse få tørke litt til før jeg går litt over med sandpapir for å pusse kantene. Litt finpuss gjenstår altså, men bortsett fra at tauet muligens ble litt vel langt og at jeg godt kunne vibrert litt mer… (Ble litt sent ute til en avtale gitt), må jeg si meg strålende fornøyd.

2 “problem” mindre i MIN verden, da KAN jeg jo ikke være annet en SUPER fornøyd da?

WOOP WOOP.. 

Noen småtips til slutt.
Hvis noen ble inspirert ti å lage egne dørstoppere vel og merke.
For døra si skyld er det lurt og sette den helt inntil hvis både den og døra står slik at en risikerer at døra smeller borti den. Gjerne lurt å legge tauen mellom døra og dørstopperen også, slik at døra ikke blir skrapt opp.
Ved eventuell innendørsbruk, anbefaler jeg å ta filtknotter under, for å hindre skraping av gulv. Dette gjør jeg på alle innendørs betongpotter btw.
Har du (som meg) har en dør som alltid klapper igjen ved gjennomtrekk, går det jo an å lage en mindre utgave.
For til tross for at jeg maser på ungene om å passe på gjennomtrekk, smeller den igjen rett som det er. Delvis pga kidsa, men like mye pga mammen selv glemmer seg ut. *kremt*.
Har jeg terrasse døra åpen, kan jeg uansett ikke skrive «ADGANG FORBUDT» på ytterdøra, for å hindre gjennomtrekk..

 Dere som “liker” bloggens FB side, har muligens fått med seg at jeg mistet store deler av innlegget idet jeg skulle redigere det. Plutselig kom det mye personlig mtp mitt handikapp og utfordringer i dagliglivet. Hvorfor da kjøre på med DIY prosjekter  for å toppa skiten  liksom? Det for jeg eventuelt ta i neste (eller ett annet) innlegg. NÅ velger jeg og poste dette innlegget, uten å se over det. Håpe det gir meining.

 

Ønsker dere i hvert fall en riktig fin dag videre og ferie for de av OSS som har det. Gjorde siste rest av “need to do” på jobb i går og har derfor FERIIIIIIIIIIIE!

I morgen kommer mine 3 søte, hjem fra ferie med pappaen og da er de “mine” for 2 hele uker <3 Glede meg masse (til tross for at jeg som vanlig kun har fått gjort en brøkdel av hva jeg hadde tenkt, mens de var borte… Som vanlig.. MEN skit på det, skit på det)

 

Lik gjerne bloggens FB side “SILJEMEDVILJE”

Instagram @Siljemedvilje1 

Bli gjerne med og join Interiør og DIY gruppa mi på Interiør og  DIY prosjekter – råd og tips

#betong #betongprosjekt  #avrettingsmasse #glattbetong #interiør #interior #interiors #exterior #diy #diyprosjekt #diyproject #gjørdetselv #concrete   #glattbetongfinish #rightpricetiles  #betongprodukter #lagbetongselv #diydørstopper #lagdørstopperselv #dørstoppereavbetong #betongdørstopper #biltema #tau #hamp #hobby  #rightpricetiles #madebysiljemedvilje #siljemedvilje #hvordanbetongenutfraformen  #conplaecof #godavrettinsmasse #uniplan #eco #uniplaneco  #handy #handywork #handywomen #handywoman

Eg fant, eg fant!

*Klaske meg i pannen*, samtidig som jeg får en sånn Halleluja følelse.

Det er godt mulig at jeg sa HALLELUJA høyt til meg selv også…

Jeg tar meg nemlig å stadig oftere i og snakke med meg selv..  

Akkurat DET, synes jeg er litt urovekkende.

Cut to the chase.

ENDELIG fant jeg jobbnøklene, som har vært SÅRT savnet helt siden mandag.

 

NOTE TO SELF: Når jeg ser nøkler og tenker, Ehhhmm det var nå litt av en “løyen” plass og ta av meg jobbnøklene. Disse vil jeg nok lete meg forderva etter, hvis jeg ikke flytter dem til en litt mer “naturlig” plass. Sånn som nøkkelskapet for eksempel? *kremt*. Så er det akkurat DET jeg burde gjøre.

Jeg trodde jeg var blitt flinkere til dette, men obvious not.

I og med at jeg er litt avhengig av disse nøklene på jobb, samtidig som jeg er litt vims og legger ting fra meg (gudene vet hvor), går jeg med disse rundt halsen. “Alle” hører nå Silje er på vei, for å si det sånn.

 

 

 NÅ da både elever og de aller fleste av kollegaene mine har tatt ferie, er jeg ekstra avhengig av dem. Jeg kommer til “stengte dører” overalt, siden skolen er i feriemodus.

DISSE nøklene har jeg altså leita meg halvt  i hjel etter siden mandag.

Jeg pleier ofte å hive dem av meg i fotenden av senga. Dersom det er fint vær, når jeg kommer hjem fra jobb, så er det første jeg gjør å skifte til bikini eller lettere klær og da havner gjerne nøklene på fotenden av senga.

 Denne gang lå de derimot ved siden av meg i senga, under sengeteppet.  Er det løye jeg ikke fant dem?! *ler*.

Siden jeg ikke har en mann ved siden av meg, må jeg innrømme at jeg ikke gidder å ta av hele sengeteppe når jeg hopper til køys og lemper mer enn gjerne både puter og sengeteppe “fint” over til siden! Det er nok ikke slik jeg burde behandle de flotte Designer Guild putene mine, skreddersydd av Fargerike Raglamyr men.

NOPE…  Jeg har visst ikke redd opp senga denne uken.. *kremt*.

(Dette kan leses av spesielt interesserte. Egentlig, totalt uinteressant *ler* , men jeg og mitt forklaringsbehov altså..FOR Egentlig pleier det  å være oppredd på rommet mitt (æresord). I og med at jeg begynte “prosjekt opprydning” i klesskapet, akkurat når det er travelt på jobb, ble litt drittlei hele prosjektet i og med at klærne mine er fordelt på hele 3 plasser og på toppen ble det jo fantastisk flott vær… Er prosjektet satt på vent, som betyr kaos på soverommet og da gidder en seriøst IKKE å drive å re opp senga. Forstår ikke hvorfor enkelte sier at jeg ikke behøver å forklare absolutt alt?)

 

HERREGUD, som jeg har leita.

 Jeg sa det på jobb på mandag at

“Eg VETT at eg har sett de og det versta var at eg tenkte det var nå også litt av ein plass å legge fra seg nøklene? De ligger sikkert rett foran fjeset på meg når eg komme him”.

Men neida.. De lå ikke rett foran fleisen på meg, når jeg kom hjem. Det viser seg altså at de faktisk har ligget VED SIDEN AV MEG I SENGA SIDEN FREDAG!.

Jeg går jo ikke akkurat med jobbnøklene rundt halsen i helgene liksom.

Var jo ikke løye at jeg tenkte at dette var en merkelig plass å legge fra seg nøklene.

Har jo seriøst hatt nøklene dinglende rundt halsen til leggetid!

Jaja  Shit happens?. 

Nå må jeg ut å nyte sommerværet gitt.

Når jeg kan gå i bikini, uten verken å fryse eller svette meg i hjel…

DET er det perfekte sommerværet for meg.

Ha en strålende dag videre folkens.

 

Lik gjerne bloggens FB side “SILJEMEDVILJE”

Instagram @Siljemedvilje1 

Bli gjerne med og join Interiør og DIY gruppa mi på Interiør og  DIY prosjekter – råd og tips

#skreddersyddeputer #fargerike #fargerikeraglamyr #designersguild

Vil jeg noen gang lære?

Alltid sent ute. Føles ut som det spesielt skjer ved viktige anledninger, som for eksempel vitnemålsutdeling for eldstemann.

Stresse ned, holde hodet klart og puste rolig ut…

Nope, det er nok ikke min greie?

Starte å gjøre seg klar i god tid og heller ta seg tid til andre ufornuftige ting ETTER at man er klar, istedenfor FØR.

Slik at man unngår mest mulig av til tider nærmest paniske tilstander. Det BURDE ikke være så vanskelig?

Denne gang SKULLE jeg ha god tid.

Som blondine på andre dag, var det behov for litt ekstra tid foran speilet. Likevel, begynte jeg prosessen litt i det seneste laget.

Sminke en blondine, har jeg kun gjort ett par ganger for bortimot 10 år siden.

Vi ankom lokalet akkurat tidsnok, som av forskjellige grunner i år var i Aksdal kirke isteden for Tysværtunet kulturhus som de foregående år. Etter å funnet 2 plasser og vente på eksen, som slo meg og kom etter at dørene var lukket, var det på tide og gjenvinne pusten.

 

Pappen kom med slipset og her satt jeg altså lettere frustrert, med ett slips i fanget og guttungen over på “brudens side” sammen med klassekameratene.Planen om å få tatt det på FØR det hele startet, var falt i dass.

Usikker på om irritasjonen skyldtes at all overtalelse om bruk av slips og all “organiseringen” på grunn av dette jækla slipset var wast of time eller at guttungen skulle opp på “scenen” og motta vitnemålet UTEN slips.

Jeg kom frem til at det styret med ¨først overtale guttungen til slips, som akkurat som repat fra pappen, mener at slips både er stygt og ubehagelig.

Meg: “Slips er jo fint. Alle har jo det” . Noe som absolutt ikke er som gode nok argumenter og regne. Til slutt. “Dessuten skjuler det jo knappene”. Guttungen som nærmest himler med øynene. “Skjuler knappene faktisk…” i ett oppgitt tonefall, som sier… Seriøst mamma… Var det det beste argumentet du kunne komme opp med. Jeg brøyt ut i latter av mitt eget utsagn. Om det var av medlidenhet av meg, vet jeg ikke. Han gikk i hvert fall med på og gå med slips, for mammaen si skyld. Deretter var det  bare å finne det fordømte slipset. Vi fant ut det måtte være hos pappaen, som var i Bergen og ikke ville komme hjem før rett før det hele startet. I og med at guttungen var hjemme hos faren uten og finne det. Allierte jeg meg derfor med en venninne, som backup løsning. Hun hadde ett slips klart til låns, sånn i tilfelle. Etterpå var det forsøk på nytteløs “overbevisning” til ekse,n om at JO det ER nødvendig med slips.

Nei jeg kom frem til at det styret rundt dette slipset, var mer irriterende enn at guttungen skulle opp uten slips. Det kan jo ikke akkurat karakteriseres som noe major crisis

 

  Det var ikke før ett kvarter ut i underholdningen, at jeg nærmest *klasket meg i pannen*. Som blåst vekk, var den lovnaden jeg hadde gitt meg selv om at neste gang jeg ble for sent ute, skulle jeg puste ut og gjøre en rolig og behersket inntreden.

Dette etter å ha blitt mektig imponert, fascinert og derav inspirert av hun som kom for sent på førskoledag med de nye førsteklassinger og foreldre. Skolens vestibyle og scene ligger rett ved hovedinngangen på skolen. Kommer du for sent til diverse tilsendinger der, kommer du altså rett inn med publikummet rett mot deg. Med knusende ro, sa hun bare kort og greit “me blei visst litt seine me.”. Når jeg senere fikk høre at hun hadde våknet 8.50, skulle være på skolen klokka 9. Med mannen på jobb, alene med 3 unger. Levere 1 stk i barnehagen, 1 i vogna og deretter komme på skolen 9.20… Var dette i seg selv heftig imponerende og høres ut for meg nærmest fysisk umulig.

DET som gjorde “sterkest inntrykk”, var den roen hu kom inn med. Hu fortalte at hu måtte stoppe og puste, før hun kom inn.

DER har vi det.

Det er faktisk ikke NØDVENDIG og komme inn heseblesende, stresset og omtrent hendene veivene over hodet. Jeg fortalte henne, at DETTE skal jeg huske på neste gang. Vel vitende om at det ikke bare ville bli EN neste gang, men at det fort kan bli opp til flere ganger.

Dette kom jeg altså på cirka 15 minutter for seint og tok meg i og tenke på min inntreden, med både kollegaer, elever og foreldre som vitner. Der mange hilste på meg i det jeg omtrent sprang frem og tilbake på jakt etter plass. Liksom for å understreke, at jeg var litt i siste liten. Hadde jeg egentlig hilst tilbake?   Så til alle jeg eventuelt var overlegen mot.. Sorry folkens, jeg fungerer VELDIG dårlig i stressede situasjoner.

NESTE GANG! DA, skal jeg puste ut FØR jeg går inn.

Uansett det ble litt av en fest, ledet av fire flinke elever, en fra hver klasse.

Åpnet av flott sang  til elevene, fremført av kollegaene mine. Undertegnede var veldig fornøyd med å få være mamma i salen i år, fremfor å være med å synge (LES: Mime)

Deretter om en rekke musikkinnslag akkompagnert av musikklæreren ved skolen, Andreas i bandet “Andreas Peterson og lausongan” enten på piano, gitar etc. Veldig dyktig musiker, som kom løpende til og improviserte og trådde til med piaono på gefylen, da det oppstod tekniske problemer med powerpointen da den ene klassen skulle fremføre en omskrevet versjon av “Bare så du vett det” av Stavangerkammeratene til læreren sin.

Diverse musikkinnslag med innslag av taler, videohilsener etc fra lærerne og “reklame videoer” laget av elevene i prosjekt på skolen.

Det var lagt inn en 45 minutters pause for kaker, mingling blant oss voksne, mens elevene var fordelt klassevis på flere rom i kirka sammen med lærerne.

DERMED var det mulighet for å hukke tak i guttungen, slik at han fikk på seg slipset FØR selve vitnemålsutdelingen.

Selv om jeg må innrømme at jeg er blant de ivrigste kirkegjengerne, ble turen ned i kjelleren for å levere slipset litt sånn a walk down the memory lane.

Da vi skulle døpe sønnen vår, skulle vi ha møte med presten på forhånd på prestekontoret som var i kjelleren i Aksdal kirke (han ble døpt i Førresfjorden kirke btw)

Etter at jeg hadde håndhilst på presten, var det eksen min sin tur. Den gang hadde vi sikkerthetsnett over bærebagen og ikke noe “klikk sete” som nå. (føles nesten som gamle dager).

Siden pappen bar bærebagen med guttungen i høyrehånd, byttet han kjapt bærebagen over til venstrehånd for å håndhilse på presten.

Problemet var bare at i farten, hadde han bare fått fatt i den ene hanken, dermed datt “litle babyen” ut av bagen (heldigvis oppå dynen) og nærmest triller foran beina på presten, hvorpå jeg skriker ut “HERREGUD”.

Uheldigvis er jeg av den typen at dersom jeg blir skremt/redd, begynner jeg ofte å le. Var mer slik før heldigvis, men dette er ungene måtte blitt grundig forklart og er inneforstått med at dersom mamma begynner å le i uheldige situasjoner…. Så er det kun av hemmingsløs kjærlighet <3

Problemet ble derfor at da jeg innså at det så ut til å gå bra med den lille, men fremdeles litt usikker, ble der derfor tilløp til flere små “latterkramper” , som førte til at også pappen fikk problemer med å holde masken. Kan tro vi gjorde godt inntrykk på presten.

Helt syk reaksjon, jeg vet…

 

Uansett, nå er denne karen klar for videregående skole etter sommerferien.

 

Nesten en surrealistisk følelse. Hvor er årene blitt av? Har jeg prioritert rett i årenes løp?

Nå skal han starte på skole i byen og stifte nye bekjentskap. En ny og spennende epoke starter, hvor hu mor mister mer og mer kontroll.

Tenk at jeg er mamma til en 16 åring! Hvordan i himmelens navn har dette gått til? Det er jo ikke såååå lenge siden jeg på videregående selv. Må innrømmes at jeg føler meg litt gammel, når jeg ser på sønnen min, som for lengst har vokst mammaen over hodet. Blir man egentlig vant til det?

En ting er å være småbarnsmor. Travelt ja, men da har man i det minste ungene rundt oss og derfor til en viss grad kontroll.

Nå må jeg bare innse at jeg mister mer og mer “kontroll”.

Tenker det går nok bra det også, men det må likevel innrømmes at det er en litt “merkelig” følelse.

Da vitnemålsutdelingen var vel gjennomført, var det bare tid for elevene for ett kjapt skifte før ungdommene ble skysset av gårde på blå tur og en siste natt med medelevene fra Frakkagjerd ungdomsskole hvor jeg jobber. Derfor må jeg bare få tilføye, at det er jammen meg LITT av en gjeng. Det skjer ikke en gang at jeg kommer gående nedlesset av bøker eller hva det måtte være, at det ikke kommer en elev springende til og spør om de skal bære noe for meg eller åpne jerndøra opp mens jeg står nedlesset med ett eller annet pikk pakk. En liten god gjerning, men som likevel betyr så mye. Høflige og kjekke elever som ser og trår til, når det trengs som den største selvfølgelig. DET er en viktig lærdom, det også.

 

 

Lik gjerne bloggens FB side “SILJEMEDVILJE”

Instagram @Siljemedvilje1 

Bli gjerne med og join Interiør og DIY gruppa mi på Interiør og  DIY prosjekter – råd og tips

 

#vitnemålutdeling #skoleavslutning #grunnskole #stavangerkameratene #andreaspetosonoglausongan #andreaspeterson #fus #frakkagjerungdomskole #tysværkommune

Prosjekt SPONTAN makeover

Hva i himmelens navn har jeg funnet på nå?!

En ting er sikkert..

Jeg er jækla lett og overtale!

Hadde time hos Monica Hallquist hos Storesund frisør for en sårt tiltrengt hårklipp..

 

Nå skal det sies at hun har nevnt på at det var på høy tid, at jeg gikk for lyst hår.

Jeg stilte meg stilte meg svært skeptisk til dette?

Kun en gang har jeg hatt bleket hår. Og det varte ikke lenge for å si det sånt.

 

Det var ei lita stund etter at jeg hadde hatt Deep brain stimulation operasjonen min og håret mitt var begynt å vokse ut igjen.

(Den type operasjon som enkelte parkinson pasienter blir tilbudt)

Jeg skulle på kjendisparty og lurte på hvem i hekkan jeg skulle være?

Broren min har som regel svar på det meste og svaret kom kjapt og kontant..

«Roxette vel? Frisyren har du og det e jo bare te å bleike det og du e good to og”

Svaret kom på den måten som , seriøst har du ikke tenkt på det sjøl?

Jaja tenkte jeg.

Hvorfor ikke ?

Nå har jeg så kort hår likevel, at hvis jeg en gang skal være blondine så er vel nå den rette tida?

Gidda jo ikkje å gå til frisøren og bleike håret, for ett kjendisparty på ett hår som knapt er rukket å bli skikkelig utvokst?

Dermed tok jeg saken i egne hender…

Trenger jeg å si at det ikke ble særlig vellykket?

 

Vi snakker pissegult DELUX!

 

«Herregud» sier Monica. «INGEN passer jo gult hår! Me må jo kjøre kaldt, litt grålig.. Mer «granny grey» Det komme te å bli sååå kult»

 

Selv om jeg stilte meg skeptisk til dette i utgangspunktet, så er jeg jo veldig glad i å prøve noe nytt.

Er det noen jeg stoler på når det gjelder hår, så er det Monica.

 

Til tross for at jeg har kjent Monica siden 1.klasse,  begynte jeg først å klippe meg hos Monica, da hun åpnet Miss M i Førre.

For første gang, fikk jeg min første faste frisør.

Siden jeg aldri har gått misfornøyd ut døra etter å ha klippet meg hos henne, ble jeg uten tvil «med henne» da hun startet i Storesund frisør sin avdeling  på Norheim .

 

Jeg kom altså til Monica kl. 10.15 kun for en klipp.

Siden jeg hadde vurdert frem og tilbake, hvorvidt jeg skulle farge det eller ei, var jeg ikke direkte vanskelig å overtale.

Med en lærling på jobb, fant de ut at de ville få tid til meg mellom kundene..

Da var det bare å kjøre på..

 

Å få meg fra mørkebrun til granny grey, var ikke gjort i en fei.

                  

 

Til tross for at vi startet prosjektet fra brunsvart til hvitt/grått kl.10.15, var vi til slutt innom så mange nyanser at eg måtte få hjelp til henting i barnehagen som stenger klokka 17!

 

Monica og meg mangler ikke tause øyeblikk og har hatt mange livlige samtaler alene på Miss M.

Det var nok mest  savnet etter kollegaer som gjorde at hun takket ja til å gå tilbake til Storesund frisør, hvor hun jobbet i flere år før hun startet for seg selv.

Skal si det er sosialt på en frisørsalong! Her får du høre mye gitt… *LER*

Kunder kom, kunder gikk..

Jeg ble værende until the bitter end og hadde en riktig så trivelig dag.

Tror frisører til og med slår bartenderne ned i sokkene, når det kommer til livshistorier og sladder.

Frisørene har iallfall den fordelen at de faktisk har mulighet å både høre hva som blir sagt og ha en konversasjon med kundene.

I motsetning til bartenderne som er omgitt av fulle folk, høy musikk og ett evig dilemma om hvem som egentlig er først i køen. Det må jo være toppen på mareritt.

Samtaleemnene skiftet i takt med kundene, som kom og gikk.

Her fikk jeg høre og ved enkelte anledninger ta del i diverse og svært så forskjellige samtaleemner, som pensjonistenes tilværelse og arbeidsfordelinger til sexfrustrasjon, diverse leketøy, nettdating og dickpics, samt diskusjon om det faktisk er slik at sexlivet nærmest tar slutt ved fylte 50?!

Hu i nabostolen var både sjokkert, frustrert og til dels nærmest forbanna over å hørt fra flere kanter, at sexlivet mer eller mindre tok slutt ved fylte 50.

Det hørtes ut som om en «spørreundersøkelse» om dette emnet, hadde stått på hennes agenda denne helgen.

Hu slo ettertrykkelig fast at hun var I HVERT FALL på ingen måte klar for å stenge butikken ved fylte 50!!

Jeg kjedet meg med andre ord ikke ett sekund i løpet av de 6 ½ timene, jeg satt i frisørstolen hos na Monica.

Hadde finmotorikken min spilt på lag, hadde jeg jaggu meg vurdert å skifte yrke.

 

                                 Først avfarging.

 

                   

                       Så runde 1 med bleking

                           

Ups så ut til å trenge en runde til med bleking gitt.. 

 

           

Følte meg nesten litt VIP, når 2 måtte trø til. Men det var nok helst for å holde tidskjemaet.    

                              

Endelig var det klart for the final round, farging.

                    

 

Til slutt…

 

Det jeg i utgangspunkter var kommet for, nemlig en sårt tiltrengt hårklipp.

 

Rett før klokka 17, var jeg også blitt ganske så ny!

Den planlagte treningen og betongarbeidet gikk rett i dass.

Deretter var det  klart for kjøring av unger, litt ærend, så en tur innom jobb.

 

Da jeg hentet mini i barnehagen i dag, var det ei jente som stod måpende og spurte om jeg hadde malt håret? De er riktignok vant til at jeg har diverse malingsflekker her og der, men en plass går grensa for meg o. Var med eldstemann på en kjapp shoppingrunde i går kveld og vi avtalte å møtes etter ei stund og han kjente meg nesten ikke igjen når jeg kom gående. Eller han koblet liksom ikke helt med det samme..

Lik gjerne bloggens FB side “SILJEMEDVILJE”

Instagram @Siljemedvilje1 

Bli gjerne med og join Interiør og DIY gruppa mi på Interiør og  DIY prosjekter – råd og tips

 

#frisør #storesundfrisør #norheim #bliny #hårklipp #blekehår #framørkthårtilhvitt #blekehår #hårfarge #grannygrey

 

Mitt siste vinglass

Der røyk det siste vinglasset mitt (det siste “store” vinglasset vel og merke. Alt er relativt)

 

Begynner å minke heftig på de minste vinglassene også gitt. PS: Må ikke misforstås med at jeg har en rekke heftig fester her, type knus hus fester. 

Fester generelt, blir det heller ikke mye av lenger gitt.

At jeg er en mester til å knuse, er en dårlig skjult hemmelighet.

En hemmelighet jeg ikke kunne skjult om det så stod om livet! Aller minst da, når jeg tenker meg om? Hadde rimelig kjapt blitt avslørt, da er jeg redd… 

Grunnen til at det er vinglassene det går mest av i forhold til vanlige glass, skyldes nok mer glasset konstruksjon, som skjørhet og “balanse” enn glassets innhold. Litt vin i glasset minsker spasmene og er derfor med på å øke mine motoriske ferdigheter. Altså… Litt vin = mindre nus og søl.

MERK: Her finnes naturligvis en skjør balansegang. Men statistisk sett vil jeg påstå at jeg søler og knuser mindre med litt promille. Denne gang var det riktignok ikke på grunn.

Denne gang røyk det siste av de store og foretrukne vinglassene med fullt overlegg, alt på grunn av nok ett DIY stunt!

  DAMN… Ett vinglass er “vanskeligere” å knuse, når det først SKAL knuses! Mye enklere å få til by accicident gitt?!

Jeg ønsket å ha mest mulig av stetten med naturligvis, samt litt av bunnen i forsøk på å gjøre prosjektet mer stabilt.

I forsøk nummer 1, valgte jeg å “ofre” ett av de minste vinglassene mine. Jeg skulle bare knuse litt til og dermed forsvant resten av bunnen, pluss toppen av stetten. Stetten var i det laveste laget i utgangspunktet og dermed fant jeg ut at det siste store glasset mitt måtte ofres.

Jeg gikk i gang med en smule irritasjon over det glasset som måtte kastes helga før MED en perfekt stett og bunn, fortsatt intakt.

Jaja alt for a good cause..

1. Brukte plastikklokket fra ei engangs bakeform fra TGR.

                   

 

2. Smurte oljen med olje. Antagelig unødvendig, siden plastikken lett kan klippes av.  

3. Blandet avrettingsmassen ConplanECO VR fra Right price tiles.

                    

4. Vente til det tørker tilstrekkelig til at det er stivt nok til at stetten kan settes oppi, uten at den velter.

                    

 

Mulig at det er bedre med vanlig betong som er tykkere/ stivere?

Jeg liker å bruke avrettingsmasse, da dette gir finere finish.  Denne gang var jeg litt for sein til å putte stetten nedi med det resultat at jeg måtte “grave” litt, noe som gav en litt stygg underflate på fatet. Dermed fylte jeg over med flytsparkel etter det var ferdig tørket. Jeg klasket meg i pannen akkurat i det  jeg fylte på, for selvfølgelig vil denne flyte ned langs kantene. *himler med øynene*. Det eneste jeg oppnådde var altså, at i stedet for å få en ujevn underflate.. . Satt jeg nå igjen med ujevne sider/kanter.

 

OPPSUMMERING/KONKLUSJON: . “Kakefatet” er rimelig upraktisk og kan ikke påstås å være av det mest stødige slaget *kremt*. Dette pluss at jeg ikke ble fornøyd med finishen, gjør at jeg nok ikke vil påstå at dette kan karakteriseres som ett av mine mest vellykkede prosjekter.

 

 

Lik gjerne bloggens FB side “SILJEMEDVILJE”

Instagram @Siljemedvilje1 

Bli gjerne med og join Interiør og DIY gruppa mi på Interiør og  DIY prosjekter – råd og tips

#betong #betongprosjekt  #avrettingsmasse #glattbetong #diy #diyprosjekt #diyproject #gjørdetselv #concrete #concreteprojects #learningbydoing #concreteart  #rightpricetiles #concretedesign #concretedetails #concretedecor #diyconcrete #concreteinspo #interiørinspirasjon #betongtips #interiørtips #betongprodukter #lagbetongselv #betongfat #stettefat #kakefat #betongstettefat #lagbetongfatselv #lagfatavknustvinglass #kreativeideer #kreativt #hobby #siljemedvilje #madebysiljemedvilje #siljemedvilje  #handy #handywork #jula #biltema #taklampe #lampekuppel #plastikklampekuppel #diyshelves #funnifjæra #lageegenhylle #gjenbruk #reuse #redesign #kake #muffins #cp #cerebralparese #spasmer #motorikk #nedsattmotorikk #motoriskeferdigheter

 

DIY:Marcopolo maling + betong. Søl og gris, gir resultater.

 

marcopolo  – gjør maling fantastisk GØY, uten at man trenger å være kunstner. Malingen er rett og slett kunst i seg selv.

 

Folk sier ofte til meg ting som at “du er jo såååå glad i og male!” 

DER må jeg komme med en liten rettelse eller en “replikk”.

JA jeg er glad i å male med en kul maling og spennende farger, gjerne på ett nytt underlag, nye ting.

Det er jo så gøy og prøve seg frem, aller helst med ting der du er usikker på om det vil funke eller ikke. Når man er veldig usikker på resultatet og tenker at HVIS dette  funker blir det sikkert dødsbra!

Når du nærmest har sommerfugler i magen, fordi du er super spent på det endelige resultatet.

DA er det gøy å male da!

MEN maling i seg selv, som i å male ett hus, en hvit vegg eller en farge som du har sett 1000 og 10 ganger før?

NOT so very much?

Noe nytt og spennende, det er jo DET som er gøy.

Som marcopolo maling, for eksempel. Nå skal det jo sies at jeg har prøvd marcopolo maling på betong tidligere, men denne gang valgte jeg fargene aluminium og silver.

Der kan du male den samme fargen om og om igjen, men samtidig få forskjellig struktur og resultat.

DA snakker vi …JA MALING ER DRIT KULT!

 

Kødder ikke, den type prosjekter gir meg energi.

Kan seriøst føle meg så energiløs som bare pokker, men ramler en ide inn i hodet mitt, eller vis meg en spennende maling eller foreslå ett kult prosjekt og jeg bare klør etter å komme i gang!

 

Til tross for at jeg simpeltent bare elsker betong og det litt røffe preget, begynner det jaggu meg og bli litt vel mye betong i heimen gitt.  

 

 

Dessuten er det jo bare så kult og leke seg med marcopolomaling og dermed gi betongprosjektene mine en ny look. Selv om jeg maler over betongeffekten, synes jeg det er kult at pottene er #madebyme , helt fra scratch.

Denne gang vil jeg prøve og “tone ned” struktureffekten i malingen og heller prøve og bevare litt av betonglooken, ved å være gniten på malingen og prøve å få det glatt og litt shiny i ett forsøk påå få betongen til å på en måte vises litt igjennom. Turen gikk dermed til Fargerike Raglamyr for å få tak i litt marcopolo maling. Jeg var usikker på om jeg skulle velge fargen aluminium eller silver.

I og med at disse fargene finnes på prøvebokser  , ble begge to LETT med meg hjem. Malingen er overraskende drøy og rekker langt, bare så det er sagt.

 

Jeg strøk malingen på med pensel, men gned den litt utover med en vanlig kjøkkensvamp. 

 

 

Selv om disse pottene er Made by Siljemedvilje, er det jo fullt mulig å teste marcopolo effektmaling på det du måtte ha stående.

Hvorfor ikke gi en gammel potte en ny look?

Pottene har jeg støpt med avrettingsmassen ConplanVR fra Right price tiles Haugesund. Legger ved link hvordan jeg lager dem her DIY: Hvordan lage betongkrukker og andre småprosjekter     

 

Denne potta ble rimelig mislykket.

 

 

Derfor ville jeg prøve marcopolo silver, i håp om å gjør potta kulere uten pussing og etterfylling.

 

 

Burde nok blitt litt shina litt med betong og pussing først, evt rett på dynga for det hadde blitt en helsikes jobb og fått denne noenlunde glatt.

Den ble jo litt kul likevel. De selger jo sånne røffe betongpotter, fullt av luftbobler i butikken også.

Det viktigste av alt var jo at fargen var ekstremt flott. Denne skal desidert  brukes ved senere anledning! Det begynner ikke bare å bli mye betong her i huset, men også blomsterpotter.

Siden jeg ikke akkurat kommer i samme kategori som Blomster Finn  (*kremt*), trengte jeg å komme på flere bruksområder.

 

Hmmmm. Tannglass blir ALLTID for små, til tross for at en gjerne må ty til flere ligger alltid en tube utenfor.

DERFOR.

Legg merke til at jeg har en liten NOTE TO SELF  stående på vasken. Sånn just in case jeg mot formodning skulle glemme meg ut.

 

Be awsome today (LES: in every aspects/ eller på alle måter)

Posterne er fra Desenio btw. Bare digger dem.

Sånt DER kom jeg til poenget til slutt etter å skrevet ett innlegg om søling på veien hit.

Innlegget fra behind the scenes,kan eventuelt leses her Du jobber på Silje 

 

Slenger til slutt med noen bilder av betongpotter som jeg har malt med

marcopolo effektmaling tidligere.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Synes dette er ett perfekt eksempel på hvor forskjellig malingen kan fremstå, alt etter hvor mye struktur du selv ønsker å ha.

Du kan også velge strukturens mønster alt etter om du velger å male i kryss og tvers, opp og ned, bort og tilbake eller bare helt random.

Her er det BARE til å prøve seg frem. DØDSKULT!

 

Til slutt tipser gjerne om bloggens FB side, SILJEMEDVILJE , lik i vei om du føler for det.

Intstagram @Siljemedvilje1

Bli gjerne med og join Interiør og DIY gruppa mi på Interiør og  DIY prosjekter – råd og tips for å hente og dele inspirasjon med hverandre.

 

#marcopolomaling #marcopolo #maling #rightpricetiles #concrete #betong #concreteproject #tjæralin  #fargerikeraglamyr #fargerike #fargerikenorge #sanmarco #desenio #postere #plakater #bilder #diygruppepåfacebook  #interior #inspo  #interiørinspirasjon #diyprosjekt #diyproject

 

Du jobber på Silje

Søling og gris, gir resultater til slutt.

Det burde nesten ikke være mulig å søle SÅ mye, men jeg klarer stort sett det meste!

Å ha ett møte klokka 13 på en fridag er sjelden optimalt, i hvert fall dersom man driver med DIY som innebefatter søl og gris. Og spesielt dersom en heter Silje i tillegg.

Med tanke på at jeg svært sjelden beregner tidsaspektet innen rimelighetens grenser,kan det LETT bli tilløp til en rekke stressfaktorer. Noe som ofte(st) kjapt kan føre til kaotiske tilstander.

Blir jeg stresset, øker spasmene og motorikken minsker i samme takt.

Da kan allting skje, promise you.

Driver jeg da med maling eller betong ikke minst, er det ikke bare å slippe alt og springe avgårde.

Hvis stressnivået de er på topp, kan en nesten garantere at ett eller annet uhell skjer. Dette vet jeg av erfaring og det bidrar jo ikke direkte i “rett” retning, når det kommer til stressnivået.

Denne gangen oppstod det overraskende nok ingen krise, bortsett fra at jeg ikke rakk en brøkdel av hva jeg hadde tenkt.

Fullt av malingsflekker av å åpne en malingsboks, er bare inkludert i “Silje pakken”.

 Da jeg kom ut i bilen og ser i speilet og oppdager at jeg til og med har klart å få maling på leppa. Sallan asså! 

Møtet rakk jeg akkurat tidsnok, dog en smule heseblesende.

Det manglet selvsagt ikke på kommentarer som «Hahaha ser du har malt?! Du jobber nå på Silje! Ka har du malt nå da?»

*Kremt* «Ehhhhmm, ikkje la dåkke lura? Eg rakk kun å åpne malingboksene og røre i malingen.»

Jeg kom til å tenke på innlegget jeg kom over på ett anonymt babyforum, som jeg var med i når mini var liten. Forumet ble til tider brukt til å diskutere alt annet en babyer og krydde av “nett troll” som hadde stort behov for å la sin frustrasjon over andre stakkarer.

Anyway..

Det var ett innlegg der om “Del din hemmelighet” eller noe i den duren.

Der var det ei som skrev at hun ofte tok på seg treningstøy, før hun skulle hente i barnehagen eller en tur på butikken, slik at det skulle se ut som hun var sporty og trente mye.. UTEN å ha trent what so ever..Jeg ler mye av den.

Ser du meg i arbeidsklær, så er det ikke heeelt sikkert at jeg har jobbet så VELDIG mye. Men jeg kan love dere en ting. Intensjonen HAR vært der, men så har det en tendens til å dukke opp så mye annet. En ting er i hvert fall sikkert, at stresset med å bytte klær slik at det skal se ut som jeg jobber, DET gidder jeg ikke . *LER*.

Planen var nemlig både å male og finpusse og reparere krukker. Ingenting gikk derimot etter planen og når jeg innser at tidskjemaet går til… Begynner jeg og virre og starte opp med flere ting samtidig. 

ADD diagnose + CP = BAD COMBO!

Skuffet innså jeg altså at jeg ikke rakk noe maling før møtet. Likevel måtte jeg i det minste smugkikke på marcopolo malingen. 

                   

Sallan altså, har dere sett noe så flott?!

Det er søren meg gøy med den type maling, der du er superspent på å åpne malingsspannet. Istedenfor farger som du har sett overalt og ingenting overlates til spenningen..

WOW… Bare jeg kunne droppet det møtet. WIIII, så lekkert.

 

Selv om marcopolo effekt malingen bare er helt råååå, veier den dessverre ikke opp mot betongrestene under neglene. Har nok muligens behov for manikyr men.

Hansker er for pyser!

Det der peset gidder jeg ikke å bruke, med mindre det er fare for hud og hår! Det er jo så inni hekkan stress å få de jækla hanskene på seg! Og så må de plutselig av, md kronglete fingrer som går i hytt og pine?

NEI, spar meg! Gidder ikke unødig stress, med mindre jeg meå.

Likevel?

Er det mulig å grise så inni hampen mye, bare en tar i ett malingspann?

 

I tillegg til maling både her og der..

Som liksom og sette prikken over i`en, braste jeg selvsagt innpå møte før jeg innser noe for sent at jeg nok en gang har glemt å skifte ut solbrillene med styrke, med de vanlige brillene!

DAMN..

Prøvde å ta dem av meg, men snakk om å føle seg som langt inni tåkeheimen der en plass og i tillegg føles det ut det meste snurrer rundt.

Nok en gang er jeg nødt å innse at alderen begynner å tynge og synet svekkes i en imponerende fart.

“Sorry folkens, det e ikkje for å prøve å se dritkul ut, men solbrillene må dessverre stay put” . Etterfulgt av en forklaring om hvor jækla dårlig jeg plutselig ser bla bla.

Jeg måtte le da jeg kom tilbake fra møtet og skulle ta på malingklærna igjen.

Til og med på magen hadde jeg fått maling og det FØR malingsprosjektet en gang hadde rukket og starte.

Funderte lenge på hvordan i hekkan jeg hadde fått det til? Flekken var liksom ikke akkurat  i en eventuell “glipe” mellom singlet og bukse? Kom til slutt til at denne “bragden” må jeg ha klart idet jeg vrengte av meg malingsklærna, for å rekke møtet.

Klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg blir fascinert, imponert eller en smule oppgitt av at jeg knapt kan se på ett malingsspann uten å grise? Tror det må være en salig blanding. En ting er sikkert og det er at det nytter ikke å bare «flekke» over en flekk eller lignende UTEN å ta på seg ett helt malingsoutfit her i gården! Damn baby!

 

Da jeg stod foran speilet dagen derpå, trodde jeg nesten ikke min egne øyne.   

             

Ka i svarte? Har eg klart å få maling INNI øyra? 

Jeg måtte hukke kidsa, for å få bekreftet mistanken. Ja visst ja! Maling i øret, det har jeg faktisk ikke klart før!

Slik ser mobilen min ut nå. 

                      

Når en skal dokumentere prosjektene sine, så blir det fort en fin blanding av betong og GLITTER i form av marcopolo maling.

Resultat av marcopolo prosjektet mitt kommer. Nå rotet jeg meg så vekk i søling og gris, at jeg fant det best og dele innlegget litt opp, før det ble til ei hel bok. Slenger på ett par innlegg hvor jeg har tidligere har brukt marcopolo på betong i mellomtiden.

Betong malt med marcopolo effekt maling

DIY:«Betongkunst», malt med marcopolo maling..

Ønsker dere alle sammen en strålende dag, siden ungene er hos pappaen var den opprinnelige planen å støype litt.

Siden hviledagen bør holdes hellig planla jeg å jobbe i “smug” ved å droppe betongmixeren og heller blande betong ved hjelp av rå muskelkraft! Dermed tenkte jeg at skulle få litt “trening” med på kjøpet! *ler*. Nå ble jeg derimot litt i tvil om jeg heller skulle jobbe litt med alt jeg måtte klippe vekk her og heller jobbe med ett innlegg som viser dere resultatet? Det var det der med planlegging da..

 

Tipser gjerne i samme slengen  om bloggens FB side, SILJEMEDVILJE , lik i vei om du føler for det.

Intstagram @Siljemedvilje1

 

Her i distriktet, vet jeg kun om Fargerike Raglamyr som selger denne malingen?

Jeg har derfor fått kontakt info av Tjæralin , som er leverandører for marcopolo maling her til lands.

Så for dere som ønsker å prøve ut marcopolo glittermaling, er det bare til å kontakte

[email protected]lin.no eller tlf 95041100.

De kan gi dere svar på nærmeste utsalgssted.

#marcopoloeffektmaling #marcopolo #marcopologlittermaling #glittermaling ##maling #rightpricetiles #concrete #concreteart #betong #betongkunst #concretedesign #concreteprosject #concretepots #concretetable #paintconcrete #screed #avrettingsmasse  #marcopolomaling #marcopololuxury #effektmaling #strukturmaling #tjæralin #tjaralin #fargerikeraglamyr #fargerike #fargerikenorge #sanmarco #ikea  #interiørogdiygruppepåfacebook #interiørgruppepåfacebook #diygruppepåfacebook  #interior #interiors #interiores #inspo #interiorinspiation #interiørinspirasjon #interiørideer #interiørtips #interiorideas #redesign #reuse #gjenbruk #diy #gjørdetselv #diyprosjekt #diyproject #diyprojects  #malegarderobeskap #malemøbler #pusseoppmøbler #renoveringavmøbler #paint #structurepaint #art #pieceofart #siljemedvilje #siljeolden #siljeoldenblogg #interiordesign #dempetsort #sengegavl #malelampe #hvordanlagebetong #diyconcrete #hvordanstøypebetong